ASBJØRN KAASA PÅ TEMADAG I HALDEN

Prosjektet "Fellesskap gir styrke" inviterte helsepersonell til temadag 14.oktober med Asbjørn Kaasa (bildet) fra Diakonhjemmet høgskole i Oslo, Senter for frivillig arbeid. Han snakket om erfaringer gjort i ulike prosjekter som handler om samarbeid mellom professjonelle og frivillige.
Ansatte fra hjemmetjenesten og Halden sykehjem var godt representert og en politiker(H)fra utvalg for helse og sosial. Tilsammen 34 personer var tilstede.

Prosjektet Fellesskap gir styrke, har 29  frivillige på kurs åtte kvelder.Prosjektleder Ellen Rosseland Hansen har vært mye ute blant helsepersonell for å informere om prosjektet. I tillegg har mange organisasjoner fått besøk med informasjon.

HVA VIL SAMARBEIDET MED FRIVILLIGE BETY?
Politisk utvalg for helse og sosial, samt helsepersonell ble invitert til temadag 14.oktober for å få belyst følgende tema;
ansvarsforholdet mellom helsepersonell og frivillige, avklare grensene mellom arbeidsfeltene, hvordan helsearbeidere kan inkludere de frivillige i et fellesskap, samhnandling, fallgruver, kontrakter, forventninger.

FRIVILLIGPOLITIKK

Å utvikle noe nytt - av organisatorisk eller økonomisk karakter er vanligvis forbundet med både glede og vanskeligheter for de som er involvert.
Vi kan ikke være sikre på at arbeidet skal gå helt problemfritt, mente Kaasa.
Han mente det var viktig å være klar over den stivhet og treghet som ligger i enhver situasjon mot endring.
- En kan si det slik at det er en smerteterskel for motstand mot endring.
I Oppstartfasen i et prosjekt hviler forandringen og fremgangen i prosjektet i stor grad på engasjerte og driftige ildsjeler som gjennom sin entusiasme og evne til overtalelse greier å få andre til å stille opp på noe nytt.

Kaasa valgte å sette sitt foredrag inn i en ramme som han forklarte som frivilligpolitikk.

Politisk har det aldri vært så stor oppmerksomhet omkring frivillig arbeid i helse og sosialsektoren som i disse dager. politisk beiles det, med forskjellige utgangspunkter-til de frivillige, hevdet Kaasa.

GJENSIDIG ASSISTANSE og AKTIV DELTAKELSE
Kaasa hadde også tanker omkring konsekvensene ved et stadig tettere samarbeid mellom den offentlige sektor og frivillige organisasjoner og så noen betenkeligheter. Man refererer stadig til gleden ved å gi andre hjelp som trenger det- noe som understreker veldedighet og avhengighet, hevdet Kaasa.
Alternativet kunne vært å peke på; gjensidig assistanse og aktiv deltakelse.

SAMARBEID
Nye samarbeidsformer mellom offentlig og frivillig sektor er nødvendig. Det må utvikles nye velferdsleverandører og ansvarsfølelse for eget og medmenneskers liv må forsterkes. Et utvidet samarbeid med tredje sektor på en fornuftig og planmessig måte kan gjøre det mulig å løse flere oppgaver enn det kommunen makter å gjøre alene.
Det er viktig med lokale verdier og lokal kultur for hvordan samarbeidet kan utvikle seg.
Det er også viktig med "syn for" hva det vil si å være leder for frivillige virksomheter.
Erfaringer viser at det for eksempel er svært krevende å skulle være bindeledd og brobygger mellom to så forskjellige kulturer som som er representert ved sykehjemsvirksomhet og frivillig virksomhet.

Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at kommuner og frivillige organisasjoner har tildels ulike posisjoner og motiver for et samarbeid. Det offentlige. i dette tilfelle kommunen, befinner seg i en posisjon fom på det sosiale området må kunne beskrives som meget sterk.
SKEPSIS
Uten at partene får et eiendomsforhold til arbeidet, er det vanskelig å tenke seg at dette kan bli en naturlig del av virksomheten. Noe av skepsisen eller tilbakeholdenheten skyldes i mange tilfeller at det ikke er nok kunnskaper blant fagfolk og frivillige om hverandres måter å drive arbeidet på. Så lenge man vet for lite, er det lett å ikke aktivt oppsøke, bruke tilbudet. Det ser fra vår posisjon ut som om deler av omsorgssektoren så langt har en reservert holdning til å bruke de frivillige.
Hvis kommunen bestemmer seg for å gå inn i et samarbeid, ikke bare overlate til frivillige å markedsføre sine tilbud, betyr det at forvaltningen må investere tid og penger.
Man må være forberedt på at det tar tid å utvikle et samarbeid og at man kan møte på en rekke barrierer; mangel på tid, mangel på kjennskap, kunnskaper om hverandres betingelser og muligheter. Alminnelig uvilje mot nytenkning og forandringer og generell skepsis mot frivillig arbeid i helse- og sosialsektoren.
OFFER FOR EGEN SUKSESS
Velferdsstaten er blitt offer for sin egen suksses, mente Kaasa. - Forventingene er større enn det som kan innfris. Mange snakker om velferdsstatens krise. Det frivillige sosiale arbeidet er blitt en del av en større samfunnsmessig søken etter svar og løsninger på de problemer vi står overfor; Eldrebølger, ensomhet, isolasjon, meningsløshet, utstøting, fattigdom etc.
Det gis ingen svar. Det eneste man er enige om er at løsningene ikke finnes innenfor det offentlige system eller velferdsstaten alene.

GNISTEN
En kan ha gode plandokumenter, vel gjennomtenkte. Men hvis gninsten ikke er der og om strategiene ikke svarer på omgivelsenes behov og ønsker, så blir planene lett til et skrivebordsprodukt og ikke forutsetninger for et virkelig engasjement.

ILDSJELER ER VIKTIG
Ildsjeler er viktig, mange vil kanskje gå så langt som å si at de er nødvendige forutsetninger for å få et blomstrende frivillig arbeid.
Det må også bygges opp strukturer, en god organisasjon og gode planer, men kan ikke planlegge et frivillig engasjemt.
Et nøkkelord for et fungerende prosjekt/forsøk er GJENSIDIGHET.

FRIVILLIG ARBEID
Frivillig arbeid er basert på personlig motivasjon og frie valg


(utdrag fra foredraget)

<< Tilbake
Nettløsningen er levert av Monsternett.