NYMALT OG FINT TIL SESONGSTART!

Nyoppusset og fin.

Hei! Violgaten 14 ytrer seg; Violgaten 14 har ikke bare en sjel, men også en stemme. Den er vanskelig å høre og ordene er vanskelige å forstå. Likevel, det er mulig å fange opp husets egen oppfatning av seg selv, sin historie og av sine fremtidshåp.

Dette skriver Rolf B. Wegner i sitt hefte fra 2009 om Huset og menneskene - i Violgt 14.
I det siste kapittelet lar han huset få ytre seg;
Han skriver videre; Eller Huset skriver videre;
Jeg husker godt min egen fødsel. Jewg husker oppføringen av den nesten metertykke undermur av gråstein som jeg hviler på. De slet tungt, murerne, i 1864. Like solid ble minne tømmerlaftede vegger, med utvalgt tømmer fra skogsområdene langs nedre del av Halden-vassdraget. Min gode fødselshjelper, den tyskfødte byggmester Suhrke, hadde sansen for kvalitet og styrke.
Ja, han hadde jo sansen for det estetiske også - han gjorde meg pen både utvendig og innvendig, med smakfull panleler, elegante dører og vinduer, gipsstukkatur i takene mv. Men la meg ikke bli for selopptatt, det er andre verider ved meg som teller mer enn utseende....

Slik kan man lese og "høre" husets stemme, ført i pennen av Rolf B. Wegner.
Huset forteller i siste avsnitt;
- I april 2004 flyttet Frivilligsentralen inn i meg. Det var spennende. Men litt trist var det jo at enda flere skillevegger mellom stuene forsvant.
Men nå ble det igjen aktivitet. liv og røre i huset.
Jeg ble satt stor pris på og tatt vare på.
På ny hadde jeg fått en mening med mitt liv som bygning.
Det skjer utrolig mye interessant og verdifullt i rommene mine nå. Jeg er igjen til n ytte for mennesker som vet å bruke meg på en riktig og fornuftig måte. Det er nesten som i de gode gamle dager!
Men helt uten bekymringer er jeg ikke. For noen år siden var det snakk om å rive meg og i stedet lage en parkeringsplass på tomten. Jeg sov ikke stort den natten. Tenk, rive meg! Dessuten er jeg jo en hjørnegård - rives jeg, ødelegges jo hele kvartalet. Folk som vil rive meg, må lide av akutt historieløshet og uhelbredelig mangel på kulturforståelse. Heldigvis har fornuften seiret. Planene om parkeringsplass er lagt bort.
Men i verste fall kan jo planene dukke opp igjen. Jeg er fortsatt litt urolig innerst inne i min bygnings-sjel. Heldigvis har jeg gode venner som vil beskytte meg.

Slik skriver Wegner om eiendommen som har huset familien Suhrke fra 1865 til 1882, brigadelege Jacob Vogt fra 1881 til 1906. Familien Seip bodde her i tiden 1906 til 1921 og Sorenskrivere i perioden 1921 til 1951.
I 1951 flyttet familien Wegner inn og bodde i Violgt 14 til 1968.
Fra 1970  til 1974 var eiendommen utlånt til Halden offentlige høgre allmenskole og fra 1976 til 2001 var det kommunal ungdomsklubb i lokalene.
Etter at ungdomsklubben ble avviklet i 2001 ble huset stående tomt og forlatt, skriver Wegner videre.
I dag er Violgt 14 en levende møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i alle aldre.
Frivilligsentralens mål er å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og organisasjoner i Halden utfører og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet.
Violgt 14 er blitt et viktig hus, for mange mennesker.
Huset er med på å omsette frivillighetsholdninger til praktisk frivillig arbeid.
Sorenskivergården er blitt et senter for trivsel, hygge, nytte og tilhørighet.
Kanskje kan man si at dette er kvaliteter som har fylt denne gamle bygningen det meste av tiden fra den ble bygget i 1865 og frem til i da., skriver Wegner.

NY DRAKT
Og nå har jeg blitt ekstra pyntet og pusset opp, forteller huset videre med Wenche Erichsens påholdne penn.
I sommer skjedde det så mye fint. Ja, egentlig begynte det før sommeren. Da kom det nemlig en telefon fra en politiker i Halden og hun lurte rett og slett på om jeg ønsket meg noe...
Ja det var rett og slett en gave og det var snakk om en pakke. Til meg! Og gjett om jeg ble glad! Politikeren sa noe om en Krisepakke. Det hørtes helt greit ut for meg. En pakke er jo noe som noen gir og så blir både den som får og den som gir veldig glade.
Og nå var det snakk om denne krisepakken for å øke sysselssettingen. Ja, ropte jeg. Jeg er med. Og dermed svinset de rundt meg, alle mann. Blikkenslagere, konsulenter, byggmestere og malere og det var til tider så mange på en gang at jeg blitt tommelomsk. Og verst var det da de begynte å diskutere fargen min.... Den som jeg i så mange år hadde håpet noen skulle fjerne og gi meg tilbake til min gamle, lyse delikate, gråhvite farge. Det er nelig den jeg  liker best.
Og så skjedde akkurat det jeg håpet. De hørte på meg. Og det var best for dem altså!
Og jeg har ikke bare fått ny farge. Jeg har ogs¨å fått helt nytt tak! og det er menneskene inni meg veldig glad for. Da slipper de å bli våte når de er inne sier de og så slipper veggene mine å bli ødelagte.
Men det skjedde enda mer gledelig; jeg har rett og slett blitt varmere, en hel vegg ble skiftet ut med ny panel og dermed spanderte de isolasjon inni den veggen. Og gjett om menneskene mine ble glade når fire vinduer ble skiftet og det igjen var mulig å åpne og lukke vinduene.

De har skrapt mye på meg i sommer, men jeg har allerede tilgitt dem det etter at jeg så meg i solspeilet og oppdaget hvor flott jeg var blitt.
Det er veldig mange som kommer bort til meg og kommenterer hvor fin jeg er og det liker jeg godt. Det var visstnok en finanskrise som utløste min vellykede forvandling.
Det kommer jammen mye godt ut av kriser.

Nå håper jeg på en liten ekstra-krise, så jeg kan få noen til å gjøre noe med muren min. Den passer ikke helt inn lenger. Porten skiller seg også ut, etter at jeg har blitt så fin i kroppen min. Så hvis noen politikere skulle lese dette og synes jeg fortjener litt krisehjelp med resten (det vil si mur og port) så er det bare å ta kontakt med vennene mine.
De er lette å finne. De er overalt.

FIN HØSTEN
Jeg gleder meg til høsten. Den tror jeg blir ekstra fin.
Takk til alle som har hjulpet meg, til politikere og ekstra takk til alle som bryr seg om meg i det daglige.....

<< Tilbake
Nettløsningen er levert av Monsternett.