NASJONAL KARTLEGGING AV LEKSEHJELP

Trond Fjeld (bildet), kjent fra Halden og tidligere lærer i byen, nå seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, er leder for den nasjonale kartleggingen av leksehjelptiltak. Oppdragstakere i modellutprøvingen var samlet på Gardermoen 25. og 26. januar.

33 OPPDRAGSTAKERE
Kunnskapsepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å
- skaffe en oversikt over pågående arbeid med leksehjelp og eventuelle evalueringer av dette.
- iverksette utprøving og evaluering av leksehjelp på alle trinn i grunnopplæringen
- bidra til erfaringsspredning av gode modeller for leksehjelp.

Bakgrunnen for oppdraget står i Soria Moria-erkæringen. Der uttrykkes det bl.a. at hensikten med leksehjelp er å bidra til sosial utjamning og et økt timetall i grunnopplæringen skal gi rom til leksehjelp.
Prosjekt leksehjelp skal også sees i sammenheng med St.meld nr. 16 "og ingen sto igjen ..."

Utdanningsdirektoratet har inngått avtaler med 33 kommuner, skoler og organisasjoner om utprøving av ulike modeller for leksehjelp.
SINTEF skal evaluere effekten av leksehjelptiltakene og de ulike organiseringsmåtene.
Resultatene av evalueringene vil foreligge sent i 2008.

Frivillighetssentralen i Halden er en av
flere oppdragstakere. Frivillighetssentralen organiserer frivillige leksehjelpere ved to barneskoler (etter skoletid) og frivillige som gir leksehjelp til voksne (en til en-hjelp) i Frivillighetssentralens lokaler.
Fra januar 2007 er det også startet opp leksehjelp-tilbud til ungdomsskole-elever.
Leksehjelpen i Ungdomsklubbens lokaler er i samarbeid med Halden Røde Kors og Rockehuset.

PROGRAM FOR SAMLINGEN
Underdirektør Marit Hognestad fra Utdanningsdirektoratet åpnet samlingen på Gardermoen;
- Oppdragstakere i modellutprøvingen er vurdert til å ha best kompetanse om å være med for å utvikle kunnskap om effekten av leksehjelp.

Gunnar Mandt, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet;
- Prosjektet er nødvendig på bakgrunn av nedslående resultater fra flere skole elev-undersøkelser, der Norge hverken lå på premie- eller poengplass.
Derfor er det, i skolen, stadig nye reformer som innføres, som en konsekvens av de dårlige resultatene fra undersøkelser.

URO-TOPP
Norge scorer bra på trivsel, men topper listene når det gjelder uro.
Altså; elevene trivdes, men klaget på mye uro og scoret dårlig i både norsk og matte.

IKKE MER "VENTE OG SE"
Dessuten, ifølge Mandt, ivaretar ikke norsk skole kravet om tilpasset opplæring;
- Det skal gis leksehjelp til elevene på skolen, er uttalt som et mål fra regjeringen i Soria Moria-erklæringen.
Leksehjelp er en del av reformen som kalles Kunnskapsløftet.
Mundt kunne vise til mange undersøkelser og statistikker, som at hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten grunnleggende ferdigheter.

- 76% av barn av etnisk norske foreldre går i barnehage (5-åringer), men bare 50% av barn av ikke-etnisk norske.
Det er større andel familier med ikke-vestlig bakgrunn som får kontantstøtte.

TA TAK I PROBLEMENE NÅR DE AVDEKKES
Tidlig språkstimulering er viktig og gir resultater.
Derfor er gode førskoletilbud en investering.

FÅR SITTE BAKPÅ SYKKELEN
Trond Fjeld var særdeles godt fornøyd med 100% deltagelse på samlingen.
Han presiserte at det er de enkelte prosjektene som besitter kunnskapen og selv var han glad, på Utdanningsdirektoretats vegne, for å få lov til å "sitte bakpå sykkelen" - for å være med på turene og utviklingen av det enkelte prosjekt.

Jan Chritian Vestre, leder i Elevorganisasjonen (EO), - startet sitt innlegg med et stor utfordring; det er for mange underytere i egen opplæring blant elever i norsk skole. Elevorganisasjonens slagord er: FLERE SKAL LÆRE MER.
Over 50% av elevene opplever at lærere sjelden eller aldri inspirer til læring.

Han var opptatt av lekser i fremtidens skole og stilte mange viktige spørsmål;
- Bidrar lekser til mer læring og bedre faglig motivasjon
- Kan utstrakt bruk av lekser skape passive elever?
- Lekser og store forventninger til faglig støtte hjemmefre KAN forhindre utjevning og like muligheter?
- Hvordan kan elever i større grad planlegge eget læringsarbeid?
- Dagens syn på lekser - svært tradisjonelt læringssystem?
- Framtidas lekshjelp - må være et lavterskel-tilbud - elevkontrakter "Den professjonelle elev"?
- Hvordan kan skolene bli mer åpne for elevene med tilgjengelige veiledere også etter ordinær skoletid, gjerne i samarbeid med nærmiljøet.
- Hvordan kan leksehjelp inngå i en helhetlig pedagogisk strategi.

Randi Jørgensen fra Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG), mente at foreldrenes holdning er viktig for barnas læring i skolen.
Holdninger er viktigere enn foreldrenes egen bakgrunn, som fremmedspråklige, akademikere osv., hevdet hun.
- Det må ikke fokuseres på ressurs-svakhet, hevdet hun og kom inn på eksempler om at skolen gir et stempel med å titulere elever/foreldre som ressurs-svake.

Hun hevdet også at lærere samarbeider best med foreldre som er lik dem selv.
Lærere og skoleledere må ha en kommunikasjonsferdighet som gjør dem i stand til å samarbeide med alle grupper foreldre.
Lærere og skolen gir seg selv en institusjonell makt som forhindrer likeverdighet og samarbeid med foreldre.

- Foreldre som selv ikke var flinke på skolen, synes det er vanskelig å hjelpe barna sine med lekser (jfr. Stoltenberg og Djupedals uttalelser)

Larvik kommune var representert på samlingen ved prosjektleder Benedikte Bostrup fra Norskskolen.
Ved norskopplæringen for minoritetsspråklige er det igangsatt et leksehjelp-prosjekt "Flerspråklig matematikk og leksehjelp", som innebærer foreldrekurs, foreldreveiledning, kurs for morsmålslærere og leksehjelp.

Prosjektet har ansatt en lekseleder som reiser rundt til skolene som er med, to barnsekoler, en u-skole og en mottaksskole.
Barna får et måltid før de begynner.
Hvis det viser seg at noen forstyrrer eller ødelegger for andre - blir de bedt om å gå hjem.
Det er ansatt en pedagog som har ansvaret. Erfaringer fra den første uken:
Elevene må ha MYE hjelp og leksehjelp er et høydepunkt i uka.
Maten er også populær.

Andre erfaringer som er gjort: Lekshejelpen avdekker svakheter ved arbeidsplaner.
Det blir veldig synlig hvor lite tilpasset opplæringen er til den enkelte elev.
Lærerverk som brukes i undervisningen er ikke alltid tilpasset minoritets-språklige. (Eksempel; hva gjør vi når hele matematikkleksa er basert på å kjenne trikkefører Syvertsen?)

Trond Buland,som har sine røtter fra Selbu!!, og er samfunnsforsker fra SINTEF og informerte om evalueringsarbeidet for leksehjelp-prosjektet;
- Det er mange problemstillinger å finne ut av?
- Bidrar leksehjelp til å forbedre elevenes læringsbytte?
- Virkning på skoleprestasjoner og skolemotivasjon?
- Effekter på karakterer, faglig og sosial kompetanse, osv..
- Kan leksehjelp være et egnet virkemiddel for å redusere sosial reproduksjon i skolen?
- Er leksehjelp et godt tiltak for alle grupper elever?
- Hvilke tendenser kan man finne - at bare deler av målgruppen bruker leksehjelp, f.eks minoritetsspråklige elever og ikke etnisk norske elever med hjelpebehov?
- Hva med form og innhold? Hva kreves av innsats og ressurser osv. ..


SPØRSMÅLENE ER MANGE
Hva med hjem og skole?
- Hvilke konsekvenser kan ulike modeller for leksehjelp få for samarbeidet mellom hjem og skole?
- åpner det for nye samarbeidsformer?
- Sovepute for noen?
- Vil det bli et redskap for de sterke foreldrene for å styrke elevenes skolegang?

SUKSESSFAKTORER
- Hvilke betingelser må være tilstede for at de ulike modellene for leksehjelp skal være effektive tiltak for å bedre elevenes læringsutbytte og motivasjon?
- Hva må gjøres for å lykkes?
- Hva er de gode erfaringene?

KOORDINERING, VIDEREFØRING OG ERFARINGSSPREDNING
- Hvordan klarer man å koordinere arbeidet med leksehjelp med andre pågående og beslektede strategier og programmer i skolen?
- Klarer prosjektdeltakerne på ulike nivåer å spre erfaringer fra forsøket til skoler og andre som ikke selv har deltatt i arbeidet?
- Hva når prosjektet er over?


Ref.
WE, deltaker på samlingen. Første dag.


<< Tilbake
Nettløsningen er levert av Monsternett.