MØTE OM FORELDRE SOM RESSURS

Placide Gnaly fra Frivillighetssentralen i Halden og Trond Fjeld fra Utdanningsdirektoratet var begge tilstede da rapporten "Minoritetsspråklige foreldre en ressurs i barns læring", ble presentert på et seminar i Oslo 25. april.

SELVHJELPSSTRATEGI
"Sånn gjør vi det i Norge"! Det holder ikke som strategi for å få minoritetsspråklige foreldre på banen.
Vi trenger trygge foreldre som selv lærer strategier for å kunne følge opp og hjelpe sine barn på best mulig måte. Sunil Loona, fra NAFO ønsket selvhjelpsstrategier.

Loveleen Rihel Brenne, som er daglig leder av Foreldrenes samarbeidsutvalg (FUG), åpnet seminaret onsdag med å minne deltakerne på at minoritetsspråklige foreldre er en ressurs i barns læring..

Nurten Cenar, fra MIR (minoritetsspråklig ressursnettverk), sa seg enig og la til at skolen har et stort ansvar for at minoritetsspråklige foreldre blir sett på som en ressurs, både de som er analfabeter og de som har en doktorgrad. Skolen må slutte å ta spørsmål og henvendelser fra foreldrene som personlig kritikk, hevdet hun, og begynne å samarbeide mer med foreldrene og utnytte foreldrenes engasjement og evne til å bidra, som en positiv ressurs for barna og skolen.

MIR, er et nettverk som arbeider for å støtte innvandrerfamilier for å gjøre dem mer kjent med den norske skolen og mer bevisst sin foreldrerolle i Norge og formidle og utvikle gode eksempler på hva man kan gjøre for å støtte barna i skolen og samfunnet.
MIR vil også arbeide for å få frem flere rollemodeller av personer med innvandrerbakgrunn og styrke selvtilliten til barn med innvandrerbakgrunn.

UTVIKLINGSPROSJEKT
Sluttrapporten for utviklingsprosjektet "Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs for elevenes opplæring i skolen", ble presentert og Fredrikstad kommune, som har vært en av fire kommuner som har deltatt, presenterte sine erfaringer.
Fra Fredrikstad ble det påpekt at nøkkelen til deres suksess har vært den rette organiseringen. Arbeidet er forankret i kommunens planarbeid. Arbeidet har ikke vært avhengig av ildsjeler og man ser på satsingen som et helthetlig utdannelsesløp, noe som har sikret overgangsmøter mellom barnehage og skole, og mellom overgangene vidre i utdannelsesløpet.

ANBEFALINGER
I sluttrapporten er det anbefalt flere vellykkede igangsatte aktiviteter.
Da prosjektets intensjon blant annet har vært at erfaringer skal spres og nyttiggjøres videre, refererer vi fra rapporten følgende:
- Det synes å være bred enighet om at et suksesskriterium for at erfaringer fra prosjektet skal kunne videreføres i drift, er at kommunen tar ansvar for å føre erfaringer videre. Det er viktig at noen har ansvaret for å koordinere det videre arbeidet.
- Forankring i personalet og kontinuerlig evaluering av praksis.
- Et klart risikomoment er å bli avhengig av ildsjeler. "Flere hjerter brenner lenger"
Det er viktig å plassere ansvar på funksjoner og ikke på personer. Vår anbefaling til kommunene blir å å sikre strukturer som ildsjelene kan jobbe innenfor.
- Det er sentralt at man tar utgangspunkt i egne behov, og eventuelt tilpasser tiltak til egen virksomhet. Det er ikke alltid nok å "kjøpe" et tiltak fra en annen skole eller en annen kommune.
For eksempel passer mødregrupper på noen skoler, mens behovet for dette ikke er like stort på andre.
- Mange av prosjektdeltakerne opplever å ha fått ny innsikt i hvor mangfoldig gruppen minoritetsspråklige foreldre egentlig er.  Minoritetsspråklige foreldre er ofte langt mer forskjellige seg i mellom enn norske foreldre.
Gruppen representerer mennesker med ulik kulturbakgrunn fra alle deler av verden, mens den norske foreldregruppen har langt flere kulturelle likhetstrekk. Tilbudene må tilrettelegges ut fra foreldrenes vært ulike behov og utgangspunkt.
- Viktig at tiltakene som iverksettes er tilpasset målgruppens faktiske behov.
- Ting tar tid, til tider kreves tålmodighet. Flere har erfart at oppmøtet på aktiviteter ofte ikke blir som de håpet. Mange må ringe både fire og fem ganger for å få tak i foreldrene.
Erfaringen er at når de først oppnår kontakt, så er det verdt den ekstra innsatsen som er gjort. Budskapet er klart. Det ligger et klart risikomoment å forvente for mye, og at man må være klar over at dette er et langsiktig arbeid.

BEST PRACTICE EKSEMPLER
Rapporten peker også på aktiviteter og metoder som prosjektskolene har fremhevet som spesielt fruktbare.
Dette er blant annet, leksegrupper med foreldre, mødregrupper, "anderledes" foreldremøter.

LIKEVERDIG OPPLÆRING I PRAKSIS
Statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet var også tilstede på seminaret og både takket FUG og så fram til FUGs utvidete mandat, til også å jobbe med elever på 1. året på¨videregående. Her er det stort frafall og det er viktig å få til et godt samarbeid med foreldrene.

Innvandrere er forskjellige på mange måter og hun viste også til at de økonomiske og sosiale ulikhetene skaper de fleste forskjellene og ikke kulturelle og hvor hver enkelt kommer fra.

Skolen må være opptatt av at alle foreldre kan være en ressurs for barns læring, uavhengig av foreldrenes erfaring og kunnskap og egen utdanning.
Foreldre må få trygghet på å være ressurssterke.
Ikke forvente at barn har en "lærer" ved kjøkkenbanken hjemme, men skolen må være mer opptatt av og legge til rette for å sikre at foreldre kan bidra til å være en ressurs.
Prosjektet har vært et av tiltakene i strategiplanen Likeverdig Utdanning i Praksis! 2004-2009. Evalueringen har vist at man har lyktes med å etablere en god dialog mellom minoritetsspråklige foreldre og skolen.

MANGE VEIER, MANGE METODER
Trond Fjeld, Utdanningsdirektoratet, leder et prosjekt med over 30 ulike leksehjelpmodeller. Målet med prosjektet er å finne ut hvilke betingelser som må være tilstede for at leksehjelpen skal få best mulig effekt.
Det offentliggjøres i disse dager en rapport, utarbeidet av SINTEF;
som belyser svar fra skoler som har leksehjelp-ordning.

Frivillighetssentralen i Halden er med i denne modellutprøvingen, som avsluttes i 2008.

<< Tilbake
Nettløsningen er levert av Monsternett.