FREDAGSTURER

Reidun inne på Kjøkøy Fort.

Her er gruppa klar til vandring på Kjøkøy.

Magne Rannestad forteller om de eldste festninganleggene

Hærlig vær og en fin tur!

Her er noen bilder fra turene til Kjøkøy Fort på Hvaler den 8. mai med Reidun Hartviksen og Svein Eliassen som kjent folk og til Fredriksten Festning 17. april, der turen gikk etter Normandstien og innom blant annet Overberget og hvor Magne Rannestad var guide.
Neste tur er altså til Mølen, havneområdet og Sauøya med Jahn Harboe som selvskreven kjentmann.
Foto: Bjørg Jørgensen

KJØKØY FORT
Kjøkøy fort var et tysk fort med betegnelsen Heeres Küsten Batterie HKB 7/980 Kjököen, anlagt på Kjøkøy i april-mai 1941. Tidligere, i 1919, planla Forsvarsdepartementet et fort på Kjøkøy.

Fortet var oppsatt med 4 stk 10 cm K 17/04 kanoner med en skuddvidde på ca. 14 000 m. I april 1943 tilkom 2 stk 88 mm FLAK (luftvern) kanoner med samme skuddvidde.

Fortets formål var å beskytte det østre innløpet av Glomma til Fredrikstad, mens Torgauten fort beskyttet det vestre løpet.

Etter krigen ble fortet overtatt av det norske forsvaret og det ble noe modernisert bl.a. med varslingsradar.

På nordenden av Kjøkøy er et minemagasin på 313 m². Fortsområdet er ca. 920 da. Fortet ble besluttet nedlagt i 1993 og store områder lagt ut til friområde fra 1998.
Kilde: Wikipedia

NORMANDSTIEN PÅ FREDRIKSTEN
Fra andedammene og ned til byen går det en delvis oppbygget sti. Den ble laget på 1890-tallet og går stort sett langs der de gamle befestningene rundt Halden lå før Fredriksten ble bygget. Stien er merket med skilt. Oppreiste steiner markerer der forsvarslinjen gikk. Underveis er det minnestøtter og informasjonsskilt.
Navnet Normandstien har dobbel betydning. Det skal hedre en av heltene fra kampene i 1660, Peder Olsen Normand, samt at det i 1890-årene rådet en sterk nasjonalfølelse. Normandstien var derfor også et uttrykk for "Den norske stien".

OVERBERGET
Overberget er det vesle fortet på sørsiden av Fredriksten. Overberget har flotte hvelvinger fra 1600-tallet, et stort ”losjementshus” fra 1700-tallet og bombesikre rom fra årene før 1905.
Den første befestning av Overberget fant sted i form av et provisorisk verk av løs mur og palisader, antagelig der hvor dagens verk ligger. I sitt bygningsforslag av 30. august 1686 anfører ingeniørene Storm, Rappe og Wilster: Overberget er bygd ut så vidt som kartet viser. Men da berget her og der frembyr noen dekninger for fienden, må det anlegges noen linjer rundt omkring med palisader og løs mur.

I 1697 begynte arbeidet med selve skansen å bygge utenverkene av løs mur utenfor skansen. Til disse ble det kjørt frem ca. 900 lass kampestein. I regnskapet for 1698 er anført at det til de ennå ikke helt ferdige utenverkene er gått med 5800 lass. I 1699 gikk det med ytterligere ca. 3000 lass.
Kilde: Nasjonale Festningsverk.

<< Tilbake
Nettløsningen er levert av Monsternett.